Om du bare går noen få minutter fra hytta, oppover mot masta på toppen, kan du se Værøy i horisonten. Viste du at Værøy er kåret til en av verdens vakreste øyer, og ligger bare en drøy times fergetur fra hytta. På sommeren kan du ta en dagstur ut til denne øya, eller øya som ligger enda lenger ut, nemlig Røst. Dette er de ytterste øyene i Lofoten og har en helt egen atmosfære. Røst er ett lite fiskesamfunn og en helt flat øy, mens Værøy kan også by på topp-turer.

Fra sommeren 2023 vil det også bli sykler tilgjengelig på hytta, og det kan være veldig praktisk for en tur ut til Værøy og Røst. Sette seg på sykkelen på hytta, og ta med litt god niste og litt ekstra tøy i sekken. Det tar ca 10 min å sykle til Moskeneskaia fra hytta. Så sjekk ut ferietider på forhånd.

Røst

Røst kan sykles på tvers i løpet av få minutter, men veldig fasinerende å se det levende men lille samfunnet langt ute i havet. Det anbefales å bestille en RIB tur som går ut fra Røst Bryggehotell.

Det er en tur på ca 2 timer og guiden gir mange gode historier om både fortid og nåtid. Blant annet kan du høre om, og se forskningsstasjonen som hver sommer forsker på sjøfugl. Det er store endringer i fuglelivet, noe du kan se på ett av stoppene ved ett tidligere fuglefjell. Her ser du rester etter fuglereir, men det er nå nesten helt stille. Det et ikke noe tvil om at det er store endringer, men det var fortsatt flere steder igjen med yrende fugleliv.

Ved passering av Sandøya får du også høre historien om Qverini. Adelsmannen fra Venezia som i 1431 la ut på en reise fra Kypros til Flandern. Skipet var fylt med vin, krydder og andre kostbare handelsvarer. Etter ett forlis drev mannskapet rundt i ett par måneder før de strandet på Sandøya utenfor Røst. Pietro Qverini kunne både lese og skrive og har nedfelt historien både fra båten og tiden de hadde på Røst. Der de ble tatt hånd om av lokalbefolkningen, før de igjen var sterke nok til å reise hjem. Uten denne hendelsen ville ikke dagliglivet på Røst ved midten av 1400 tallet vært så kjent. Minnet om Qverini lever fortsatt med både restaurant og en årlig festival. Historien om Qverini kan leses her.

Skumvær fyr blir også besøkt om været ikke er for drøyt. Forestillinger om dette flotte fyret, med vilt hav og tøft vær er nok levende blant nordmenn, men er du heldig kan du oppleve flatt vann. Her er det ingen tvil om at sjøsprøyten står når det blåser. Fyret er ikke skjermet fra noen vindretninger. Fyrene er de siste årene vært renovert og kan oppleves i tiden som kommer.

Værøy

På Værøy er det mye industri knyttet til fiske. Det er tydelig at rydding og estetikk ikke er prioritert. For denne type bygningsmasse er ikke vakkert. Men den storslåtte naturen som er både frodig og variert, oppveier dette. Det går en fjellrygg som deler øya i to og gir mulighet for mange fine fotturer. Både på sørsiden og nordsiden er det flere alternativer. Ett godt og enkelt tilgjengelig alternativ er Håen.

Håen (438 moh)

Turen opp til toppen kan faktisk gjennomføres på asfaltvei, som går helt opp til radarstasjonen på toppen av fjellet. Anbefaler å gå stien opp som først stiger ganske bratt opp åsen og deretter følger åsryggen frem til utsiktspunktet. Dette gir en flott utsyn utover havet mot nord og flere steder kan man se strandlinjen på den andre siden av fjellryggen.

For å komme seg til toppen blir det en del kilometer å tilbakelegge til fots, så vi anbefaler å benytte sykkel ved ett Værøy besøk. Turen opp langs åskanten gir ikke bare en fin utsikt mot havet i nord men også inn mot bebyggelsen på sørsiden av Værøy.

Utsikten som viser seg når toppen er nådd, og man har gått mellom bygningene på radarstasjonen, er helt rå. Dette er nok ett av de mest benyttede bildene, når den flotte naturen i Lofoten skal presenteres. Ganske luftig ned mot stranden og ett fantastisk fargespill i vannet.

På vei tilbake fra toppen kan vi anbefale en avstikker til Sørlandshagen. Det er bare å følge skiltingen ned til en utrolig flott rullestein strand. Det er noe fascinerende med steiner som har blitt vasket og slipt gjennom tusener av år. Det er nesten noe meditativt å gå rundt på stranden og observere de ulike formene. Og ikke minst kjenne på de glatte og solvarme overflatene.